www.aspenberg.info/astro/tips
Kollimering av laserkollimator
All optikk yter best ved når den er riktig opplinjert. Dette er en opplest og vedtatt sannhet. Detaljene skal jeg ikke gå inn på her, du finner dem bla.a på Nils Olof Carlins sider. Når jeg ferdigstillte hjemmebygget kjøpte jeg derfor inn en Orion Lasermate for å forenkle jobben med å kollimere hver gang jeg satte sammen skopet.
En klar kveld jeg hadde løftet skopet ut hagen fikk jeg ideen å poppe inn Lasermate'n for å sjekke hvor god opplinjeringen var. Såå dårlig? Returflekken var flere millimeter ifra lysåpningen. Skopet pleier da ikke å komme så fort ut av opplinjering? Jeg prøvde å dreie kollimatoren rundt i fokuseringen (strammet sett-skruen for hver gang) og ble ytterligere overrasket. Med det blanke håndtaket rett opp var teleskopet tilsynelatende helt ute av opplinjering. Med håndtaket rett ned så alt 100% ut; lysflekken forsvant inn i åpningen. Med håndtaket dreiet 90 grader ut til sidene falt igjen lysflekken utenfor åpningen. Feilen måtte ligge i kollimatoren selv: Laserstrålen kunne ikke komme ut 100% opplinjert med den optiske aksen.
Dette burde vel man kunne påvise ved å rotere kollimatoren og observere hvordan strålen traff et stykke unna. Hvis opplinjeringen var 100% ville ikke punktet flytte seg. Hvis opplinjeringen ikke var riktig ville punktet flytte seg rundt i en sirkel.
Det som trengtes var å lage en rigg som kunne holde kollimatoren stødig og samtidig tillate at den kunne dreies. Ideen er ikke ny. Se bla.a. denne artikkelen på Cloudy Nights. Et lite trestykke, to biter 2mm aluminumsplate skåret til med 90 graders V-formede hakk, noen skruer, en tvinge og et solid bord var alt som skulle til:
Bildet til venstre viser papiret jeg lot strålen falle på - omlag 8 meter unna kollimatoren. Jeg oppnådde dette mønsteret ved å dreie kollimatoren i steg på 90 grader og merke av på arket. Diameteren på sirkelen var omlag 15 mm. Dette burde da kunne bli bedre!
Bildet under til venstre viser hva som dukker opp når man piller av merkelappen på Lasermate'n. De tre hullene sitter med 120 grader vinkelavstand og inneholder små sett-skruer med 1mm UMBRACO hode. Ved å løsne forsiktig på én skue for så å stramme de to andre flytter man laseren mot den skruen man løsnet.
I begynnelsen gikk det riktig dårlig. Sirkelen ble større og større, men etter hvert fikk jeg dreis på det og klarte til slutt å justere inn laseren til å tegne en sirkel med diameter 7.5 mm på 8 meters hold:
Dette var (etter mange forsøk) det beste jeg klarte. 7.5 mm på 8 meter tilsvarer omlag 0.0269 grader eller rundt 1.6 bueminutter. Noe bedre enn originalt, men langt fra hva mer avanserte laserkollimatorer er spec'et til. Sjekk f.eks. ut Howie Glatters enheter som er garantert til 15 buesekunders nøyaktighet. Og dét etter å ha blitt sluppet i bakken.
Konklusjon
Derfor et råd til slutt: Det er ikke noe vits i å justere en Orion Lasermate dersom sirkelen er mindre enn omlag 10mm på 8 meters hold. Enda et råd: De fleste fokuseringsenheter er litt løse fordi alle okularer skal passe. En smal stripe med vanlig scotch-tape langs hele anleggsflaten på kollimatoren eller det litt løse okularet er alt som skal til.
« Hjem »